Eiere av fredet kulturminne har også krav på personvern!

om Riksantikvaren - og «fotoarkiv og personvern»

"Askeladden" er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge, som en rekke personer i forvaltningen har tilgang til - men ikke eierne selv. Deler av innholdet er publisert offentlig tilgjengelig på tjenesten "Kulturminnesøk". Interiørbilder fra samtlige rom av fredete bygg er tilgjengelig for alle med passord og tilgang til "Askeladden". Mye tyder på at fotoarkivet til Riksantikvaren ikke oppfyller personvernreglene. Det stilles krav om at samtykket, som skal være opplyst, frivillig og uttrykkelig. Knapt noen av de 3 kravene er tilfredsstilt.

Personvern datatilsynets logo

 

Personvernreglene og fotoarkivet:

Som en del av Fredningsgjennomgangen er nesten samtlige rom i alle fredete bygg blitt fotografert. Det gjelder også i de fredete bygg som fungerer som private hjem. Disse bildene er lagret i Riksantikvarens Bildearkiv og kan studeres på eksterne datamaskiner av personene som har passord. Det er ingen tvil om annet enn at dette bildearkivet må følge personvernreglene fra Datatilsynet.

Alt som står nedenfor her er kopiert direkte fra Datatilsynets informasjonssider på internett!

Personvern handler om at man har grenser for hvor nært innpå seg man vil slippe andre. Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når personopplysninger er på avveie og vi opplever at vår integritet er truet.

Hva er personvern?

Personvern er et begrep med mange nyanser og ulike forståelser av. Det finnes derfor ikke én presis og god definisjon på hva personvern er.
Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.
Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, for eksempel navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilnummer, bilder og fødselsdato.

Retten til privatlivets fred

Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer - hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker. Dette prinsippet er blant annet forankret i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, hvor det heter:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Personvern er ikke bare en viktig menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv. Personvern er også viktig for å sikre felles goder i et demokratisk samfunn. Uten retten til å ha et privatliv vil det ikke være mulig for det enkelte menneske å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre.

Et dårlig ivaretatt personvern vil også sette demokratiet i fare ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling og politisk aktivitet. Den enkelte kan frykte at opplysninger om personlige forhold kan bli trukket frem og gjort til allmenn oppmerksomhet. Man kan også sette begrensninger på seg selv fordi man frykter at myndighetene registrerer og lagrer opplysninger om ens kommunikasjon med andre, ens ferdsel, interesser eller uttrykk for holdninger.

Retten til å bestemme over egne personopplysninger

Personvernbegrepet refererer ikke bare til vernet av privatlivets fred og den enkeltes personlige integritet. I norsk forståelse innebærer begrepet i stor grad også vernet av individers rett til å ha

innflytelse på bruk og spredning av personopplysninger om seg selv. Den enkelte skal i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger.

Personvernprinsippene

Respekten for privatlivets fred og den enkeltes personlige integritet oppnås først og fremst ved å minimalisere registrering og bruk av personopplysninger til det strengt nødvendige, dernest å basere seg i størst mulig grad på samtykke fra den enkelte.

Samtykke eller annet rettslig grunnlag

Behandling av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. I mange tilfeller krever imidlertid fellesskapet at det behandles opplysninger om deg enten du vil eller ikke, for eksempel ved ileggelse av skatt og utbetaling av trygd. Dersom behandlingen av personopplysninger ikke baseres på samtykke må det foreligge et annet rettslig grunnlag.

Samtykket skal være informert

Dette betyr at den registrerte forstår hva samtykket gjelder og hvilke konsekvenser det får å gi sitt samtykke. Informasjon til den som skal samtykke skal minst omfatte:

  •   navn og adresse på den behandlingsansvarlige

  •   hva opplysningene skal brukes til

  •   om opplysningene skal utleveres til andre, og eventuelt hvem dette er

  •   om det er frivillig å gi fra seg opplysningene

  •   informasjon som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter, slik som å kreve

innsyn i, retting og sletting av opplysningene

  •   hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart

  •   at samtykket når som helst kan trekkes tilbake

Samtykket skal gis frivillig

Det skal være frivillig for den som skal registreres å gi sitt samtykke.
Noen ganger kan det være vanskelig å vite om samtykket er frivillig. Eksempler på dette er når en virksomhet krever samtykke for å tilby en tjeneste eller for å ansette en person. Vil man ha jobben eller forsikringen, må man samtykke.
Spørsmålet om samtykket er frivillig eller ikke må avgjøres i det enkelte tilfelle: Hva spørres det etter? Hvor belastende vil et samtykke være? Er konsekvensene uforholdsmessige om man ikke samtykker?

Samtykket skal være uttrykkelig

Uttrykkelig samtykke betyr at den som skal registreres skal gjøre noe aktivt for å gi sitt samtykke, som å sende inn en svarslipp eller liknende.
Samtykke kan gis muntlig eller skriftlig, elektronisk eller på papir. Det må gå klart og tydelig fram:

  •   at den registrerte samtykker

  •   hvilke behandlinger samtykket gjelder

  •   hvilke virksomheter samtykket er gitt til
    Den behandlingsansvarlige skal kunne gjøre det sannsynlig at samtykket er gitt. Dette er lettere dersom samtykket er gitt skriftlig.

 

Definisjon av personopplysning og sensitiv personopplysning.
Personopplysninger

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson.

Sensitive personopplysninger

Med sensitive personopplysninger kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling helseforhold seksuelle forhold medlemskap i fagforeninger.

  • Uriktig informasjon om Askeladden og Kulturminnesøk

    Jeg ser på fredet.no at det så sent som 21. januar i år er publisert et innlegg med tittelen "Eiere av fredet kulturminne har også krav på personvern!" der det hevdes at interiørbilder fra samtlige rom av fredete bygg er tilgjengelig for alle med passord og tilgang til Askeladden.

    Dette er ikke riktig.

    Fra august 2012 er det ingen kobling mellom Riksantikvarens billedarkiv og Askeladden. Det betyr at det ikke er bilder i Askeladden. Det vil ikke bli bilder i Askeladden før det er utviklet programvare som sikrer at bilder som er unntatt offentlighet, ikke blir sett av uvedkommende.

    Det står videre at "Som en del av Fredningsgjennomgangen er nesten samtlige rom i alle fredete bygg blitt fotografert. Det gjelder også i de fredete bygg som fungerer som private hjem. Disse bildene er lagret i Riksantikvarens Bildearkiv og kan studeres på eksterne datamaskiner av personene som har passord."

    Dette er bare delvis riktig.

    Det er generelt ingen inngang til billedarkivet for eksterne brukere. Det er gjort unntak for de saksbehandlerne som arbeider med ferdigstilling av fredningsgjennomgangen. Disse har tilgang til eget fylkes bilder fra gjennomgangen. Det er stort sett de samme personene som har tatt bildene. De mister tilgang i det øyeblikk arbeidet er avsluttet.

    Alle interiørbilder fra fredningsgjennomgangen i Billedarkivet er merket UNNTATT OFFENTLIGHET.

    På nettsiden står det dessuten at deler av innholdet i Askeladden er publisert offentlig tilgjengelig på tjenesten "Kulturminnesøk".

    Det er riktig, men:

    Det finnes ikke opplysninger om eierforhold eller annet som reguleres av personopplysningsloven. Det er heller ikke publisert interiørbilder eller andre bilder fra våre arkiver i strid med samme lov.

    I Kulturminnesøk finnes det noen interiørbilder fra bygninger som er registrert av publikum (altså ikke Askeladden-lokaliteter). Dette er i hovedsak uthus og bygninger som ikke er i bruk som bolig, og som ikke har noen vernestatus. I retningslinjene for Kulturminnesøk står det at man skal unngå å laste opp interiørbilder (http://www.kulturminnesok.no/Om-Kulturminnesoek/Bidra-med-informasjon/Last-opp-bilder). Riksantikvaren henviser i retningslinjene til Håndbok for lokal registrering (http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Kulturminne_i_kommunen/Handbok_for_lokal_registrering/) og presiserer at informasjonen som lastes opp står for opplasters regning. Dette fratar selvfølgelig ikke Riksantikvarens redaktøransvar.

    Jeg har tatt kontakt med Foreningen for å få korrigert informasjonen på Foreningens nettsted, men Foreningen har av en eller annen grunn svart er at den ikke finner det riktig å endre på innholdet.

    2013-03-04 11:10:41
    [Svar]
    • Re: Uriktig informasjon om Askeladden og Kulturminnesøk

      Uriktig av Nils Marstein

      Bare for å begrunne og understreke innlegget fra Knut Aall. Det Knut Aall nevner her er riktig. Det har vært kobling mellom Riksantikvarens billedarkiv og Askeladden etter august 2012.

      Hvordan vet jeg det? Ved en tilfeldighet under Forums fredet samling i september 2012 ba jeg om passord til databasen, som innsynsbruker. Jeg fikk tilgang umiddelbart via mail, og jeg kunne da se bilder av eksteriør og interiør. Både bilder som var offentlig og de som var unntatt offentlighet. Når det gjelder forskjell på de to typer bildene, kunne jeg laste ned offentlige bilder direkte til min Mac. De som var unntatt offentlig kunne jeg ta "printscreen" på.

      Databasen ble etter dette stengt. Hva som skjer videre med bildene våre er vi selvsagt bekymret for. Vi vet ikke hvor lenge denne databasen var "pip" åpen.

      Borghild Them

      2013-03-10 09:18:31
    • Re: Uriktig informasjon om Askeladden og Kulturminnesøk

      Takk for ditt innspill her Nils Marstein.
      Vi oppfordret deg til å publisere dine kommentarer her, fremfor at vi bare endret teksten i det stille.
      Korrigeringen din blir tydeligere og bedre begrunnet på denne måten.
      Vi ønsker at vårt nettsted også kan bli mer levende gjennom slike kommentarer.
      Din bakgrunn som Riksantikvar og ansvarlig da fredningsgjennomgangen ble startet opp, gjør at du har spesielt god innsikt i saken. Derfor er dine kommentarer spesielt interessant for oss.
      Du påpeker en rekke forhold som vi har misforstått, og muligens har vi ikke forstått alt helt riktig enda.
      Mvh Knut Aall

      2013-03-04 20:56:54
RSS feed Tips en venn Skriv ut