Svar fra Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har avgitt en uttalelse

Riksantikvaren vil i løpet av kommende uke sende ut informasjon til eiere av fredede bygninger vedrørende Sivilombudsmannens uttalelse i vår klage på Riksantikvaren sitt prosjekt Fredningsgjennomgangen. Det er Sivilombudsmannen som har gitt Riksantikvaren pålegg om å informere eiere og fylkeskommunene om klagens innhold og Sivilombudsmannens uttalelse.

Som kjent har det over lengre tid pågått en meningsutveksling mellom Foreningen Fredet, som har representert eiere av fredete bygninger, og Riksantikvaren. Dette har til slutt ført frem til en klage til Sivilombudsmannen med fokus på lovtolkning og forvaltningens fremgangsmåte under og etter Fredningsgjennomgangen. Fredningsgjennomgangen har berørt vår private eiendomsrett, rett til interiører og inventar og prinsipielle forvaltningsrettslige sider ved det å eie, bruke og leve i et fredet hus.

Fredet Logo brun rød_100x100

Om saken

Det er gledelig at Riksantikvaren så raskt har sendt ut Sivilombudsmannens uttalelse.  Med uttalelsen er det også et følgebrev fra Riksantikvaren som oppstiller et mindre sitat fra oppsummeringen til Sivilombudsmannen. En uttalelse fra Sivilombudsmannen er ingen dom, og Sivilombudsmannen har ingen sanksjoner, men det legges til grunn innen norsk forvaltning at Sivilombudsmannens uttalelse skal følges. Det er derfor opp til oss som eiere og Foreningen Fredet å følge opp slik at de svakheter i forvaltningens  gjennomføring i Fredningsgjennomgangen blir avhjulpet  og foreslåtte tiltak som blir påpekt av Sivilombudsmannen  blir effektuert.

Riksantikvarens kommentar til uttalelse begrenser seg til et mindre sitat i oversendelsesbrevet. Foreningen Fredet ser derfor et behov for å utdype klagen og uttalelsen. Sivilombudsmannen har i realiteten gitt Foreningen Fredet full oppslutning og støtte på klagens hovedpunkter. Riksantikvaren får sterk kritikk fra Sivilombudsmannen for gjennomføringen av Fredningsgjennomgangen. Prosjekt Fredningsgjennomgangen ble gjennomført til tross for klare advarsler og faglige sterke innspill fra eiere i hele landet, via Foreningen Fredet. Riksantikvaren har først i kommunikasjonen med Sivilombudsmannen kommet med større innrømmelser om lovtolkning og saksgang. Da hadde Foreningen Fredet påpekt feil og mangler til Riksantikvaren om Fredningsgjennomgangen i over 8- åtte år.

Kritikk

Riksantikvaren får kritikk på følgende områder i forbindelse med fredningsgjennomgangen: Lovtolking og anvendelse, forvaltningspraksis og gjennomføring av fredningsgjennomgangen, sviktende og ukorrekt informasjon, og faglig innhold på presiseringsdokumenter. Kritikken har en bredde og et omfang som innebærer at det vil kreves en stor innsats fra kulturminneforvaltningen for å rette opp igjen den mistillit som har oppstått mellom eier og forvaltning. Følgende er sitert fra Sivilombudsmannens uttalelse: (sidehenvisning er satt i parentes.)

Om lovtolkning og anvendelse

  1. «…. de rettslige sidene ved fredningsgjennomgangen kunne ha vært bedre utredet og kommunisert i forkant.(Side 11)»
  2. «Sivilombudsmannen vil for egen del tilføye at enighet ikke uten videre kan utvide eller tre i stedet for eksisterende fredningsvedtak". (Enighet er kun et tolkningsmoment). (Side 10)
  3. «…… er det selvsagt uheldig at ordlyden umiddelbart gir inntrykk av at fredningen har større omfang enn det er rettslig grunnlag for.» (Side 9)
  4. «En del av hensikten med fredningsgjennomgangen faller dermed bort, idet den nærmere grensedragning for fredning blir overlatt til etterfølgende prosesser istedenfor å bli avklart «(Side 9)
  5. «De refererte uttalelsene kan også være uheldige ved at de oppfattes slik at myndigheten i tilfelle uenighet har hjemmel til å treffe fredningsvedtak , og vil benytte hjemmelen med mindre enighet oppnås»(Side 10)

Sviktende og ukorrekt informasjon

  1. «Et problem kan synes å være den informasjonen og de signalene som ble gitt, ikke var entydige og at det ga grobunn for misforståelser og uenighet.» (Side 11)
  2. «Således er det ut fra flere av brevene som skal være sendt eierne vanskelig å lese at deltagelsen i prosjektet skulle være frivillig »(Side 11)
  3. «…var heller ikke Informasjonen fra sentralt hold entydig og korrekt på alle punkter» (Side 11)

Forvaltningspraksis og gjennomføring

  1. «Også ombudsmannen sitter med et inntrykk av at prosjektet med fordel kunne hatt en fastere styring alt fra startfasen.» (Side 11)
  2. «Saken her viser at mange eiere ikke har oppfattet fredningsgjennomgangen som klargjørende, og der eier har trukket seg fra fredningsgjennomgangen, har det i alle fall ikke blitt noen klargjøring».(side 11)

Faglig innhold i presiseringsdokumenter

  1. «Dokumentene gjennomgående gir inntrykk av å være temmelig generelle og standardiserte i beskrivelsen av hva fredningen omfatter. Og at de er holdt på et forholdsvis lavt presisjonsnivå». (Side 8-9)
  2. «Dokumentene kunne med fordel ha inneholdt en klarere beskrivelse av de enkelte objektene, eller i de minste en generell beskrivelse av hva som omfattes etter loven og Koppangdommen». (Side 9)
  3. « Det er uheldig at dokumentene inneholder utrykk og beskrivelser som er upresise, men de kan uansett ikke ansees bestemmende for eiernes  rettigheter eller plikter» (Side 11)

 

Konsekvens

Denne saken har versert blant eiere av fredede bygninger over lang tid. Noen har gått lei, andre har gitt opp – men noen har ikke ønsket å gi seg. I en frivillig forening som Foreningen Fredet vil det alltid være slik.  Både forvaltning, politikere og eiere er fullstendig klar over at vi ikke er tjent med en forvaltning som bygger sin virksomhet på feil lovanvendelse og dårlig forvaltningsskikk. Foreningen Fredet er klar over at det er krevende å forvalte andres engasjement, hjem og eiendom. Vi ser derfor fram til et bedre samarbeid med forvaltningen i fremtiden. Her er en oppsummering av hvilke regelverk som gjelder og hvordan det skal tolkes:.

 

  1. Fredning og hovedlinjer: Det er fredningstidspunktet som er avgjørende for fredningens omfang og forankring i rett lovverk og at hverken løst  inventar eller fast inventar anskaffet eller inkorporert etter fredningstidspunktet inngår. Om bygningsdeler heter det at:  «omfatter originale /eldre bygningsdeler fra før fredningstidspunktet som er tatt ut/skiftet etter at bygningen ble fredet». Det er entydig slått fast at det er bygningsfredningsloven "Lov um bygningsfredning " fra 1920 og tolkninger som hviler på denne loven som gjelder for fredninger før den nye kulturminneloven trådte i kraft (1978).
     
  2. Hva er fredet inventar?  Det er fredningstidspunktet som igjen avgjør dette og teksten i det opprinnelige fredningsvedtaket. Nevner ikke det opprinnelige fredningsvedtaket inventar spesielt er det tolkningen fra Koppangdommen som gjelder. En naturlig forståelse av begrepet " fast inventar" gjelder ikke som et tolkningsmoment for inventar fredet etter bygningsfredningsloven.  Derimot har Høyesterett sagt at " de delene av inventaret som ikke var fastmontert, og som kunne flyttes uten at det gjorde nevneverdig skade, ikke er omfattet av fredningsvedtaket". Selv om presiseringsdokumentene  bruker uttrykket "fast inventar" forutsettes det at "innholdet tolkes i samsvar med Koppangdommen". Løst inventar er bare fredet hvis det er nevnt i det opprinnelige fredningsvedtaket.
     
  3. Enighet mellom eier og forvaltning Enighet mellom partene er ikke et kriteria for fredning. Fredning foretas av gjenstand eller bygning etter faglig  vurderinger  og lovfestede saksbehandlingsregler. Enighet har ingen ting i en slik objektiv vurdering å gjøre. Sivilombudsmannen skriver at " enighet …vil kunne være et tolkningsmoment ved forståelsen av eldre fredninger, men kan ikke utvide eller tre i stedet for eksisterende fredningsvedtak. "
     
  4. Presiseringsdokumentene – Presiseringsdokumentene er ikke å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dokumentene endrer ikke fredningsvedtakene etter bygningsfredningsloven av 1920.  

Selv der hvor partene (eier og forvaltning) er "enige" endres ikke fredningene. " Myndighetene kan likevel ikke trekke inn under vedtaket gjenstander som loven ikke gir hjemmel for å frede, eller faller utenfor vedtakets ordlyd, selv om eieren skulle være enig.»  Sivilombudsmannen sier også om bevaring basert på enighet " En slik bevaring vil imidlertid ikke være fredning i lovens forstand". For de som har trukket seg fra fredningsgjennomgangen skal dokumentene merkes med: Trukket fra prosjektet fredningsgjennomgangen. Dokumentet skal ikke brukes i saksbehandling.
 

Hva vil Fredet gjøre nå?

Det er av stor betydning at vi som eiere bidrar til at den nasjonale forvaltningen av fredede eiendommer får en egnet struktur og nytt perspektiv på eiernes arbeid og funksjon.

Foreningen Fredet vil i første omgang diskutere Sivilombudsmannen svar med sine fylkesrepresentanter og medlemmer for seinere å kontakte Riksantikvaren – for så å finne ordninger som er bærekraftige for fremtiden slik  at forvaltning og lovverk blir respektert.

 

Styret i Foreningen Fredet

Kristian Oppegaard – leder ( sign)

Kristina Waksvik (sign)

Borghild Them (sign)

Dag Lindvig(sign)

Trygve Sundt(sign)

RSS feed Tips en venn Skriv ut